Parkinsons - En forbedret hverdag med laser

Ellen Irene har blitt behandlet hos Drammen Laserklinikk for plager forbundet med Parkinsons. I dette intervjuet deler hun sin opplevelse med sykdommen - og behandlingen hun har fått hos oss.

Når begynte du å få plager knyttet til Parkinsons, og hvordan ble det utredet?

- Cirka 5- 6 år siden. Begynte å kjenne diverse ubehag, brennende føtter, fikk ikke opp formen når jeg trente klarte ikke å komme opp i puls og bli svett, følte jeg var konstant slapp og sliten. Fikk sommeren etter en stor prolaps, store smerter i benet. Fikk droppfot etter prolapsen. Ble veldig stiv i kroppen, og kroppen ble stadig dårligere. Føltes som om musklene stoppet å fungere. Kunne plutselig falle , fikk større og større problemer med å reise meg. Om musklene ble for slitne ble jeg bare liggende til musklene ble bedre, om det var 2 minutter eller 10 minutter. Føltes som jeg ble dårligere og dårligere jo mere jeg trente.

Føltes som om musklene stoppet å fungere. Kunne plutselig falle , fikk større og større problemer med å reise meg.

- Begynte hos fysioterapeut for å styrke kjernemuskulaturen. Ble først sendt til opptrening på Unicare Fram i Bærum. Vurdert for ms og parkinson. Ble sendt hjem med beskjed om at de ville kontakte meg for oppfølging, men de så en stor forbedring og mente at jeg bare trengte å trene. Jeg prøvde å kontakte dem flere ganger da jeg bare ble dårligere, gikk til fastlegen for å bli utredet videre. Var på Drammen sykehus undersøkt for muskel sykdom og ble videre henvist til riksen. Var der i tre omganger. Etter første gang fikk jeg beskjed om at jeg hadde lite blodsukker i venstre hjernehalvdel, slik at høyre side ikke fikk energi til å fungere. Dropfot, og høyre arm fungerte dårlig, jeg slet etter hvert med å holde flaske med vann , skrive etc.

- Etter 2 omgang på riksen mistenkte de Corticobasal degenerasjon dvs Atypisk Parkisonisme. Jeg begynte på levodopa parkinson tabletter. Etter ca 4 måneder kom jeg inn igjen. Da hadde jeg slitt med kvalme,uvel i forbindelse med tabletter, kløe lite søvn og mye trøtt. Følte jeg ble dårlig etter medisin bruk, stemmen. ekkel følelse i hals og hodet. Og enda dårligere med pust. Vanskelig å spille munnspill. Men merket en liten forbedring i høyre ben. På riksen fikk jeg diagnosen Corticobasal degenerasjon , hvor de mente levodopa medisinen hadde lite funksjon i forhold til de med vanlig parkinson . Atypisk parkisonisme er den værste typen an parkinson. Fikk beskjed om ny innleggelse om et halvt år. Og jeg måtte ha jevnlig oppfølging ang førerkort og hvordan det stod til med hodet. Eneste endringen etter siste opphold på riksen var at jeg fikk noe som hjalp mot søvnen, men fikk beskjed om at det var midlertidig medisin, ikke noe jeg kunne fortsette med. . Reiste hjem med en følelse at riksen mente at fra nå var det bare en vei. Sakte mot et liv med mer og mer behov for hjelp, logoped og fysioterapeut… etc…

Hvilke tiltak ble gjort i forbindelse med behandling, og hvilken effekt har dette hatt?

- Når jeg begynte med laser fortsatte jeg å trene med fysioterapeut. Som jeg har gjort de siste 5-6 åra. Og jeg fortsatte med Parkinson medisinen. Når jeg begynte med medisiner , følte jeg at det ble litt bedre , men så stoppet det opp. Jeg følte ikke at jeg fikk trent opp musklene mine, mangel på energi, pust etc. Så begynte jeg med laser. Det første jeg merket etter laserbehandling, var at ubehaget/ bivirkningene av medisiner forsvant. Og at jeg fikk mere energi til å fortsette å trene. Det virket som om noe skjedde med kroppen min. Jeg merket også fort at stemmen bedret seg, og jeg orket å prate mere. Jeg snøvlet ikke lenger. Jeg kunne igjen spille munnspill.

Det virket som om noe skjedde med kroppen min. Jeg merket også fort at stemmen bedret seg, og jeg orket å prate mere.

- Plutselig merket jeg at mye av det jeg hadde trent på i disse fem til seks årene på helsestudio /fysioterapeut fikk en oppblomstring. Akkurat som treningen plutselig begynte å fungere. Kjente at kroppen/musklene plutselig fikk en ny styrke. Føler at kreftene i høyre arm er blitt bedre. Håndskriften er bedre. Kan holde kasserollen i høyre hånden. Drop foten er bedre, men må selvfølgelig trene for å styrke meg opp. Kan gå i trapper uten å dra meg opp. Haltingen er tydelig redusert. Balansen er bedre.

Hvordan hørte du om Drammen Laserklinikk, og hva har erfaringen din vært så langt hos oss?

- Hørte om Drammen Laserklinikk av en bekjent og bestemte meg for å teste. Jeg har aldri gitt meg om noe er uprøvd. Det føles som om jeg har fått et nytt liv. Kroppen fungerer mer slik jeg husker at den skal fungere. Føler at trening hjelper til å bygge opp kroppen igjen. Fått nytt livsgnist, orker mer.

Hvordan føler du deg nå og hva tenker du om fremtiden?

- Jeg er svært optimistisk om fremtiden, men etter flere år med nedbrytning av kroppen, så forstår jeg jo at det kreves mye trening for å komme tilbake der jeg var. Men dit skal jeg….😃

- Første skituren etter laser nå i år, så fikk jeg høre av min søster som var med; er du allerede her... fire kilometer uten å dette i sammen og måtte bli liggende i snøen å hvile for å klare å komme meg opp. (Har gått på ski i alle år som jeg har slitt med sykdommen. Men måtte gi meg kun etter en-to km., da datt jeg rett og slett sammen. Med store problemer med å reise meg igjen.) Nå fikk jeg kun vondt i høyre kne som jeg har slitt med siden jeg var liten, og det i minus 19 grader. I fjor klarte jeg knapt å bevege meg i kulda. Fikk grusomt vondt i føttene.

- For de som kjenner meg vet at jeg nå er klar for å leve igjen.

- Et liv uten ski er ikke noe liv….. 😂🤣